Write2Release
Bente Haugland Berle - osteopat og fysioterapeut

Et rammeverk for ekspressiv skriving
Ekspressiv skriving, eller terapeutisk skriving, er en av de verktÞyene som jeg liker aller best, og som jeg tror kan vÊre til svÊrt god hjelp hos mange som opplever langvarige smerter og symptomer, der undertrykte emosjoner er en del av historien. I tillegg er dette et verktÞy som er forsket pÄ (les J.W. Pennebaker) og som viser gode resultater.
Du kan finne forskning og flere variasjoner av ekspressiv skriving ved Ä sÞke pÄ nettet. Jeg vil bruke anledningen her til Ä gi dette verktÞyet mer oppmerksomhet. Det er et relativt enkelt verktÞy som alle har tilgang til, som er gratis, og som kan ha stÞrre effekt enn vi aner.
Dette er en form for "journaling", men ikke som i Ä skrive dagbok. Dette er en form for "journaling" som tar deg ned i dybden i deg selv, sÄ dypt du Þnsker, og gir deg tillatelse til Ä grave opp og riste i og endre pÄ gamle uoppgjorte hendelser.
Hensikten er Ä bruke ekspressiv skriving som et verktÞy til Ä bearbeide og gi slipp pÄ undertrykte emosjoner. Bare sÄnn kan vi bli fri i nervesystemet slik at det kan skru av alarmberedskapen. Nichole Sachs mener at for i det hele tatt Ä ha mulighet til Ä begynne en helingsprosess, mÄ man radikalt akseptere det som er akkurat nÄ, og sÄ mÄ vi vÄge Ä tillate, navngi og tÄle Ä sitte med fÞlelsene, fÞr vi kan gi slipp pÄ dem.
Flere profilerte terapeuter bruker, som nevnt, en eller annen form for ekspressiv skriving som sitt viktige verktÞy i sin tilnÊrming til langvarige smerter og symptomer der Ärsaken er langvarig stress og nevroplastisitet.
Nevner noen her:
"Journalspeak"- Nichole Sachs/John SarnoÂ
"Therapeutic/Expressiv writing" - James PennebakerÂ
"Rage on the page" - Gabrielle BernsteinÂ
"Releasewriting" - Christine Hassler
"Write to heal" - Frank Anderson
"Word-vomit" er ogsÄ et begrep som brukes.
Dr. Howard Schubiner underviser "Expressive writing" som et av verktĂžyene under Emotional Awareness and Expression Therapy (EAET).
Til tross for ulike navn, sÄ er tilnÊrmingen den samme. Forskjellen ligger i hvor ofte, hvor lenge om gangen og hvilke tema du skal starte med. Jeg har satt sammen et rammeverk som bygger pÄ en blanding av disse variantene.
NB: Noen studier viser at mennesker som ikke er vant til Ä tilnÊrme seg emosjoner, kan fÄ Þkt stress av Ä gjÞre denne Þvelsen. Jeg tror derfor det er viktig at du gÄr inn i skriveÞvelsen med et Äpent sinn, med forstÄelsen av hva smertene og symptomene dine er forÄrsaket av, og at du gjÞr det fordi du kjenner at det er noe du vil og er motivert til Ä gjÞre. Ikke noe du fÞler du mÄ, fordi noen har sagt at det kan vÊre bra for deg. Ser du forskjellen?
Â
Aller fĂžrst: Lag 3 lister (N. Sachs/J. Sarno)
Bare det Ä lage disse listene kan vÊre en start pÄ Ä begynne Ä forstÄ hvordan ting henger sammen. Les hele teksten fÞr du begynner Ä lage listene.
Â
Liste 1:
Skriv ned alle situasjoner, hendelser og opplevelser, personer, relasjoner som har vĂŠrt traumatiske eller fĂžrt til fĂžlelser av sinne, sorg, frykt, skam, ubehag, dĂ„rlig selvfĂžlelse helt fra du var et lite barn, ungdom, ung voksen og frem til i dag. Det kan vĂŠre hva som helst, som du har opplevd som ubehagelig, og som har gitt deg Ăžkt fĂžlelse av stress.Â
Â
Liste 2:
Her skriver du ned alt som gir deg fÞlelser av stress, ubehag, sinne, frykt, bekymring skam osv som er pÄgÄende, det kan vÊre noe av det samme som i forrige liste, som fortsatt vedvarer.
Â
Liste 3:
Skriv ned og reflekter over dine egne personlighetstrekk, som kan vÊre Ärsak til at du lettere fÞler deg stresset. Perfeksjonisme, engstelse, overprestasjon, people pleaser, redd for autoriteter, ikke god nok.
Â
Â
VIKTIG Ă VITE FĂR DU GĂ R I GANG:
Det er ikke meningen at du skal gÄ tilbake til traumatiske hendelser og gjenoppleve dem! Det kan oppleves retraumatiserende, og det er ikke hensiktsmessig! DU, som den trygge og kloke voksne du nÄ er, skal gÄ tilbake og besÞke deg selv i den aktuelle situasjonen og si det DU fÞlte, som du ikke kunne uttrykke da, og si det du skulle Þnske du hadde sagt da, i den situasjonen du var i. PÄ denne mÄten gÄr du inn i situasjonen fra et POWER- sted, der DU har overtaket og har muligheten til Ä endre situasjonene og minnene fra situasjonene. DU fÄr pÄ denne mÄten utlÞp for de fÞlelsene du sitter inne med den dag i dag! DU fÄr si akkurat det du mener direkte til den som trenger Ä hÞre det fra deg, i fantasien og pÄ papiret. Dette er KRAFTFULLT. Husk, ingen skal noensinne lese det du skriver og det anbefales Ä kaste, brenne eller Þdelegge det du skriver etter du er ferdig.
Det er trygt Ă„ gjĂžre denne Ăžvelsen alene, men dersom du kjenner det blir for overveldende for deg, kan du stoppe og heller gjĂžre det i samarbeid med en terapeut eller annen person som kan vĂŠre der Ă„ stĂžtte deg. FĂžlelser er ikke farlige, men de kan oppleves fryktelig ubehagelige. VĂŠr ĂŠrlig med deg selv om du er klar for Ă„ gjĂžre denne jobben. Det er lov Ă„ starte og sĂ„ ta pause og ta det opp igjen pĂ„ et senere tidspunkt. Det er lov Ă„ tilnĂŠrme seg det ubehagelige med smĂ„ skritt.Â
Minner kan sitte som stÞpt i hukommelsen vÄr, kan det oppleves som. Vi kan ikke endre pÄ det som faktisk har skjedd, men det viser seg at minnene vÄre endrer seg hele tiden. Det er ikke sikkert det du husker i dag, var det som faktisk skjedde. NÄr vi gÄr tilbake, i fantasien, som vi gjÞr i ekspressiv skriving, har vi mulighet til Ä endre pÄ minnene vÄre, slik at de nye minnene virker mer overkommelige og i vÄr favÞr. Vi tar tilbake kraften!
Â
Hvordan skrive:
Velg et tema fra listen. Det kan vÊre fornuftig Ä starte med noe som ikke er altfor traumatisk og triggende, bare for Ä komme i gang. I fÞlge Pennebaker, sÄ skal du starte med et av de 3 mest traumatiske opplevelsene og skrive om denne hendelsen 4 ganger pÄ rad. John Sarno mente man burde skrive i en halvtime to ganger til dagen, men vi trenger ikke legge lista altfor hÞyt for at det skal ha effekt. I fÞlge Sachs, er det viktigste Ä bare skrive hver dag og holde skrivingen i gang over tid. Du skal skrive fortlÞpende, uten Ä stoppe og uten Ä vurdere hva du skriver, skrive det som faller deg inn i Þyeblikket. Det gjÞr ikke noe om det du skriver er usammenhengende eller ikke gir mening. Det er viktig Ä grave dypt, si de tingene som du ikke tÞr si hÞyt til deg selv og ogsÄ fÞles upassende Ä skrive, selv om ingen skal lese det og selv om du ikke mener det, egentlig, men noen ganger har lyst til Ä mene det, hvis du skjÞnner hva jeg mener.
SelvfÞlgelig skal du ta hensyn til deg selv, sÄ hvis du har masse motstand mot Ä skrive om et tema, sÄ lar du det ligge, til du blir klar for Ä gÄ inn i det.
Jeg vil si at det kan vÊre fornuftig, som Pennebaker mener, Ä skrive om et tema opp til 4 ganger etter hverandre, sÄ vil du oppleve at du blir mindre trigget for hver gang. Hvis du fÄr opp fÞlelser underveis, sÄ betyr bare det at du er i ferd med Ä bryte barrierene dine og er klar for Ä endelig fÞle fÞlelsene som har blitt undertrykt og skapt stress i nervesystemet ditt kanskje over mange Är.
Etter Ä ha skrevet deg ut av ett tema, sÄ tar du fatt pÄ et nytt. Sachs mener det er fornuftig Ä fortsette skrivingen selv etter at symptomer har blitt borte, i alle fall ta dette verktÞyet frem med jevne mellomrom, for Ä lette pÄ de fÞlelsene som oppstÄr i livet, for fÞlelser oppstÄr, og dette er et godt verktÞy for Ä bearbeide og ikke undertrykke.
Meditasjon egenomsorgâ€ïž
Etter hver skrive-session, setter du pÄ noe fin, rolig musikk og sitter stille i meditasjon med fokus pÄ egenomsorg og egenkjÊrlighet. Og takk deg selv for at du har startet denne prosessen. Anerkjenn fÞlelsene som kommer opp. Alle fÞlelser har en plass og trenger Ä fÞles.
Mekanismer
NÄr du skriver pÄ denne mÄten, uten filter og lar alt komme ut, som du har latt vÊre Ä uttrykke, sÄ fÄr du en mulighet til Ä lette pÄ trykket, du fÄr uttrykt dine innerste tanker og frustrasjoner, som har vÊrt uakseptable Ä uttrykke. Du fÄr mulighet til Ä reflektere over deg selv, situasjoner, andre mennesker, hvorfor det som skjedde, skjedde, at det bare skjedde og at de personene du har anstrengt forhold til, ikke visste bedre heller pÄ det tidspunktet. Du fÄr mulighet til Ä finne ro med at fortid er fortid og at du, hvis du vil og blir klar for det, etter Ä ha skrevet om det, kan velge Ä tilgi og gi slipp pÄ det, for din egen del, og gÄ videre uten at det som har skjedd tynger deg ned lenger.
Â
 Jeg anbefaler at du setter av 15-20 min til denne skrivepraksisen, hver dag i minst 21 dager eller lenger, etter behov. FÄ det inn som en rutine.
Sett alltid av 10 minutter til beroligende meditasjon eller hÞr pÄ beroligende musikk, etter hver skriveÞkt, slik at du kan gÄ inn i dagen som kommer (eventuelt natten) fra et rolig og balansert sted.
 Gratis lukket facebookgruppe for deg som vil dele erfaringer du har med ekspressiv skriving.
Frihet fra smerte -Write&Release
Klikk pĂ„ linken og spĂžr om Ă„ fĂ„ bli medlem.Â
Sjekk ut medlemskapet mitt "Frihet fra smerte"
Â
Andre kilder:
The cure for chronic pain - podcast, Nichole Sachs
Â
Â
DISCLAIMER
Informasjonen formidlet pĂ„ denne siden er kun ment som kunnskapsformidling og inspirasjon, og erstatter ikke profesjonell helsehjelp. Ăvelsen gjĂžres pĂ„ eget ansvar og jeg anbefaler at du oppsĂžker lege ved behov.
Â
Â
Â