Jeg har egentlig ikke noe godt norsk ord for embodiment, men det er når vi integrerer noe helt og fullt fra hodet og ned i kroppen, og vi får kroppslige fornemmelser og erfaringer med noe.

Embodiment - når meditasjon ikke lenger er noe du gjør, men noe du er.

Du har ikke lenger bare tilgang på kunnskapen om hvordan det gjøres oppe i hodet, men begynner å leve kunnskapen som den mest naturlige ting, som du bare gjør og ER, uten å tenke.

Når vi lever i konstant overlevelse og alarmberedskap, blir vi på en måte kastet ut av kroppen - kroppen er et farlig sted å være, for den betyr trøbbel, smerte og ubehag. Vi diskonnekter og nummer ut og holder oss i den rasjonelle delen av hjernen, der vi på et vis klarer å holde oss gående, på pur vilje.

Kroppen innhenter oss og stopper oss til slutt ved å skrike høyere og kraftigere, med smerter og utmattelse som sitt eneste tilgjengelige språk.

Den vil bare ha oppmerksomheten din, for den opplever at noe er feil, noe stemmer ikke. Det er ubalanse. Kroppen liker ikke hvordan den blir behandlet. Lever du etter dine verdier eller noen andre sine?

Kroppen trenger å bli lyttet til, den trenger hvile, næring, varme og trygghet. Men har kanskje aldri fått tilstrekkelig av noen av delene.

Hvordan kan vi snu det?

Jo, gjennom en nevroplastisk tilnærming, der vi blir oppmerksomme på mønster, som ikke er hensiktsmessige lenger, og i stedet  lærer oss å være i kroppen og embodiment av trygghetsfølelse. Lærer oss å ta tilbake kroppen og legge merke til hva som er der. Inni alle rommene. Være i kroppen trygt, slik at den kan "tine" og begynne å flyte igjen. Alle delene av kroppen like mye. Fra topp til tå.

Øve på å være tilstede og la kroppen få uttrykke det den trenger å uttrykke, uten rasjonell innblanding. Det som er det er. Trenger ikke noe mer utdypning enn det.

Sånn kan følelser bli ferdig følt og ferdig med det. Det som har vært er ferdig og det er ok. Gi slipp. Du er her nå og du er trygg. Alt er ok. 

- Bente