Hjernen gjetter
Jun 15, 2025Da jeg først lærte at vi kan bruke hjernens plastiske egenskaper til å lære nye ting - det visste jeg egentlig, for det er sånn vi lærer alle nye ting - men når jeg lærte at vi kunne bruke hjernens plastiske egenskaper til å lære «ikke-smerte», da ble jeg litt skeptisk.
Men, når vi ser på vitenskapen og hvordan hjernen egentlig prosesserer informasjon, så faller liksom brikkene på plass. Da gir det mening og blir litt sånn «selvfølgelig!». Det gir all mening i verden!
Vitenskapen viser at hjernen bruker noe vi kaller for «prediktiv processing» når den bearbeider informasjon. Det betyr at den ikke egentlig vet hva som skjer i omgivelsene sånn med en gang den får informasjonen. Den tar imot impulser, sensasjoner, fornemmelser fra omgivelsene og fra inni kroppen og fra andre mennesker, og så GJETTER DEN! Hva som den kommer frem til kommer an på hva den har lagret av informasjon fra før, minner og erfaringer, og hvordan du har reagert på samme type informasjon før. Hjernen lagrer på ALT. Oppgaven er å holde deg i live, så all informasjon kan ha betydning.
Det er kjempesmart og energibesparende, tidsbesparende og i faktisk i visse farlige situasjoner livsviktig!
Men så viser det seg at hjernen blir så bombadert med informasjon i vår tid, at denne bearbeidingen går helt i surr. Hjernen mistolker både det ene og det andre og tror den blir jaget av en løve når det er tidsfrister på jobben eller skolen og blir angrepet av tigere hvis du ikke holder huset ryddig eller spiser supersunt hver dag, eller at det står en bjørn bak hjørnet som kan hoppe frem når som helst når det plinger på telefonen, og ikke minst alt som skjer av krig og uroligheter ute i verden. Ja, dette var bare noen eksempler på hva som kan skape stressaktivering i kroppene våre.
Men så er det en ting til, det er alt vi bærer på fra før inni oss, emosjonene, som ligger litt sjult, som vi ikke vet om eller vil vite om at angår oss i det hele tatt. Emosjonene lages forresten også i hjernen, som en respons på om noe er farlig eller ikke, og alle følelsene imellom. Hjernen responderer helt enkelt på fare og trygghet og aktiverer nervesystemresponsen deretter.
Hjernen kan oppleve følelser som livsfarlig. Vi vet jo selv hvordan det er med følelser, ikke for alle, men for de fleste kanskje, det er kleint å uvant og skummelt å føle og tillate og sette ord på. Følelser skal stoppes, ikke noe man tillater seg å drive med.
De sterkeste følelsene er forbudt 🚫 Da snakker jeg om det dype raseriet som bare en 3 åring kan kjenne på, eller dyp sorg, som vi heller ikke lærer å prosessere på en sunn måte fra vi er små.
Tilbake til vitenskapen. Det viser seg altså at på grunn av hjernens evne til å lagre ny informasjon hele tiden og at VI mennesker, DU, kan VELGE hvilken informasjon vi ønsker at hjernen skal motta og hvordan DU ønsker at hjernen skal respondere på den informasjonen, SÅ kan vi lære den at vi er trygge, selv om det tilsynelatende stormer rundt oss.
Vi som mennesker kan ta kontroll over vår egen hjerne, vår egen RESPONS på det som skjer rundt oss, i familien, i nærmiljøet, i verden og ikke minst - informasjonen som oppleves fra kroppene våre. Den FØRSTE reaksjonen på en trigger er en refleks, og ikke ditt ansvar, Den ANDRE responsen derimot, ER ditt ansvar. Det er her du kan gjøre endringene!
Vi kan gjøre dette ved å bli bevisst våre egne tanker, følelser og handlinger og så endre på de. Ja, for vi er HELE og sammensatte mennesker alle sammen. Vi har alle en kropp, et sinn og følelser som styrer handlingene våre, enten du tror det eller ikke.
Vi kan reprogrammere hjernen til å roe seg ned i forhold til den infomasjonen som hjernen bombarderes med hver dag. Vi kan lære hjernen å systematisere og kategorisere hva som er viktig og hva vi velger å ikke gi mening til akkurat nå. Vi kan velge hvilke følelser vi ønsker å ha mer av og legge til rette for å skape det på kommando inni kroppen vår. Sånn kan vi berolige hjernen slik at den prosesserer mer riktig og sender ut mer adekvate signaler, som «ikke smerte» når det faktisk ikke er noen trussel der.
Dette gjelder de fleste langvarige smertetilstander og vi bruker nevroplastisk trening eller terapi for å omgjøre prosessene, det innebærer å lære og forstå denne kunnskapen godt og så gjøre spesifikke øvelser, kroppslige og mentale kombinert med ønsket emosjon, igjen og igjen og igjen, over tid, slik som vi må ved all læring av ny informasjon og nye ferdigheter.
Interessant ikke sant? Ta gjerne kontakt med meg hvis du vil lære mer.
- Bente
Hold deg oppdatert på neste blogginnlegg!
Meld deg på nyhetsbrevet mitt.
Jeg sender ikke spam, og du kan når som helst melde deg av nyhetsbrevet!
